Barnejuristen


Trenger du juridisk bistand? Befinner du deg i en situasjon som oppleves vanskelig å komme ut av på egen hånd? Noen ganger mister vi litt av kontrollen og føler at det er vanskelig å snakke om det tunge vi utsettes for. Vi kan føle oss fanget i en hemmelighet. Ikke sjeldent er det nettopp da det er helt avgjørende å få hjelp til å vinne oversikt, både over hvilke behov du har og hvilke rettigheter. Blir du utsatt for vold av noen som står deg nær? Fysisk eller psykisk? Er du utsatt for seksuelle overgrep? Det finnes forståelse og det finnes hjelp. Ta kontakt med Barnejuristen  på mail eller telefon.

Barnejuristen er en rettshjelpsvirksomhet, som tilbyr juridisk bistand for barnet i deg og barnet ditt. Vold i nære relasjoner er dessverre et tragisk fenomen som ikke bare rammer flere enn den som er direkte utsatt, den reiser også gjennom generasjoner. Samtidig oppstår sørgelig mange problemer i kjølevannet av selve voldsproblematikken. Det kan være barnefordeling som følge av et samlivsbrudd. Ikke sjelden oppstår uenighet rundt hva som er til barnets beste. I noen situasjoner blir også barnevernet involvert. Av og til kan disse konsekvensene gjøre det ennå verre for barna. Dersom du trenger gode løsninger eller juridisk bistand, kontakt Barnejuristen.

Vold i nære relasjoner, eller andre inngripende livssituasjoner, kan medføre problemer på arbeidsplassen eller et behov for stønader fra NAV. Barnejuristen kan hjelpe deg, dersom du for eksempel opplever en tvist med arbeidsgiver, eller har mottatt et avslag på stønad fra NAV. Ta kontakt med Barnejuristen på mail eller telefon.

 

Juridiske fagområder


Familievold

Vold i nære relasjoner er et av Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem, Den som utsettes for vold i nære relasjoner, eller familievold som det også kalles, vil som hovedregel ha krav på fri rettshjelp. Straffebudet for vold i nære relasjoner finner du i straffeloven § 282, og omfatter direkte vold eller trusler om vold fra mennesker som står en nær. Volden kan arte seg som fysisk vold, psykisk vold, materiell vold eller seksuell vold (seksuelle overgrep).

Mange av de ovennevnte voldsformene er direkte straffbare etter norsk lov. Andre er å anse som krenkelser, som forøvrig også kan være straffbare avhengig av alvorlighetsgrad, hyppighet eller kontekst. Det vil si, sett i sammenheng med andre voldsformer, den familiære relasjonen og eventuelle trusler. Ingen skal måtte frykte sine nærmeste. Vold i parforhold eller mellom familiemedlemmer er, ved siden av å være straffbare, også en vanvittig belastning for de utsatte. Barnejuristen vil kunne hjelpe deg på flere områder.

Familievold rammer også barna hardt. Barna opplever gjerne volden på to forskjellige måter. Barna som rammes indirekte og barna som selv utsettes for vold. Disse barna har også som hovedregel krav på både fri rettshjelp og erstatning. Barn som opplever vold fra en eller begge foreldre tar utvilsomt skade av det. Det gjør faktisk de barna som er vitne til vold også. Det å bevitne vold sidestilles med det å selv være utsatt. Det ble fastslått av Høyesterett i 2010. Ikke bare er volden straffbar for den omsorgspersonen som rammes direkte, men også for barnet som er tvunget til å være vitne til ugjerningen. Disse barna har likeledes krav på fri rettshjelp og erstatning. Det å være utsatt for vold som barn, rokker ved individets fundamentale trygghet, en trygghet som for de fleste av oss etableres og opprettholdes i hjemmet, av personene vi elsker og som står oss nær.

Det er ikke avgjørende at forholdet er anmeldt til politiet, for å kunne fremsette et krav om erstatning. Ta kontakt med Barnejuristen for ytterligere informasjon. Er du usikker på om du vil anmelde forholdet? Barnejuristen drøfter gjerne saken med deg og sørger for inngående informasjon rundt en eventuell prosess.

Etter at straffesaken er avgjort, vil Barnejuristen kunne være behjelpelig med å kreve voldsoffererstatning for familievolden, uavhengig av resultatet saken får.

Barnefordeling

Uavhengig av hva grunnen måtte være, er et samlivsbrudd eller en skilsmisse en stor påkjenning. Det er mange avgjørelser som skal tas og det er mange løsninger som må etableres. Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske man må ta stilling til. Hva skjer med barna? Hvor skal de bo? Hva slags samværsordning skal barna ha med den omsorgspersonen barna ikke bor fast hos? Og sist, men ikke minst, hva skjer med foreldreansvaret? I de tilfellene det ikke foreligger enighet rundt hvor barna skal bo, og hvor mye tid de skal tilbringe med den av foreldrene de ikke skal bo sammen med, kontakt gjerne Barnejuristen for bistand. Normalt sett reguleres disse spørsmålene i en avtale som ofte kommer i stand gjennom megling. Barnejuristen tilbyr også å delta ved møter, for eksempel ved Familievernkontoret. Begrep det er viktig å stifte bekjentskap med, er blant annet foreldreansvar, samvær og fast bosted. Barnejuristen hjelper deg med å finne løsninger til barnets beste.

Foreldreansvar

Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Foreldrene skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Foreldreansvaret er i barneloven definert som ansvaret foreldrene har til å vise omsorg og omtanke for barnet etter barneloven § 30. Dersom foreldrene bor sammen, er det automatisk felles foreldreansvar for felles barn jfr. barneloven § 35. Dette gjelder imidlertid barna som er født etter 1. Januar 2006. Før denne datoen fikk mor automatisk foreldreansvaret alene. Foreldreansvaret består av to elementer – omsorgsplikten og bestemmelsesplikten. Foreldreansvaret gir foreldrene rettigheter som skal utøves med barnas beste for øyet. Dersom foreldre med felles foreldreansvar flytter fra hverandre, fortsetter de å ha felles foreldreansvar, om de ikke avtaler noe annet.

Samvær

Under normale omstendigheter vil det i de aller fleste tilfeller være til barnets beste å ha kontakt med begge sine biologiske foreldre. Dette hensynet kommer til uttrykk i barnelovens §§ 42 og 43, som gir barnet og den forelderen som ikke bor fast sammen med barnet en gjensidig rett til samvær. Foreldre har alltid anledning til å avtale omfanget av samværet, og hvordan samværet skal gjennomføres. Etter loven skal man særlig ta hensyn til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden og barnets beste forøvrig. Forutsigbarhet og kontinuitet i samværsordningen er viktig for barnet og sikres gjennom en fast samværsavtale. Foreldrene plikter sammen å følge avtalen lojalt og til barnets beste.

Daglig omsorg

Den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet er også den som har barnet boende hos deg. Har derimot barnet fast bosted hos begge foreldrene, har begge daglig omsorg. Det vanlige er imidlertid at barnet har fast bosted hos en av foreldrene. Denne kan da ta de fleste avgjørelser på vegne av barnet i det daglige, og avgjør blant annet om barnet skal gå i barnehage og hvor i landet barnet skal bo. I større avgjørelser har foreldrene normalt sett beslutningsmyndigheten sammen i kraft av et felles foreldreansvar. Foreldrene må etter dette enes om flytting til utland, valg av type skole, religion, navn og utstedelse av pass.

Barnets selvbestemmelsesrett

I prosessen med å finne løsning til barnets beste, er det også viktig å lytte til barnet. Etter barneloven § 31 skal barn bli hørt i avgjørelser som gjelder deres personlige forhold, som for eksempel hvem de skal bo fast hos. I avveiningen om hvor stor betydning barnets mening skal ha, må det tas hensyn til barnets alder, modenhetsnivå og forståelse av situasjonen. Fra barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Barnets beste

Hensynet om barnets beste fremstår i lovverket som et overordnet prinsipp, og samsvarer med FN-konvensjonen om barnets rettigheter.

Hva som er barnets beste er en kompleks og sammensatt vurdering der mange momenter får betydning. Barnets beste må avgjøres ut fra et faglig skjønn i hver sak. De viktigste og mest sentrale momenter som domstolene vektlegger og som går igjen i flere avgjørelser, er blant annet risikoen ved miljøskifte, ønsket om å gi barnet mest mulig samlet foreldrekontakt, barnets egne uttalelser jfr. barneloven § 31 og ønsket om å beholde søsken samlet.

Barnevern

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De skal bidra til at barn og unge lever i trygge oppvekstvilkår. Omsorg for og oppdragelsen av barna er i første rekke foreldrenes ansvar. Fra et foreldreperspektiv, kan det av og til være vanskelig å se hva som er til barnets beste. Uavhengig av hva grunnen måtte være, kan foreldre få behov for hjelp i kortere eller lengre perioder. I slike situasjoner kan barnevernet bistå familier slik at barna sikres gode levekår og utviklingsmuligheter.

Dersom barnevernet har rimelig grunn til å regne med at det foreligger grunnlag for å iverksette tiltak etter barnevernloven, er barnevernet pliktige til å sette i gang en undersøkelse. Dette vil typisk være et resultat etter en bekymringsmelding. I en slik situasjon vil barnevernstjenesten kunne komme hjem til familien og be om å få snakke med barna i enerom. En slik undersøkelse kan utvilsomt virke krenkende på foreldrene den rettes mot, men den skal ivareta barnas beste. Barneverntjenesten plikter å ikke spre informasjon om undersøkelsen, og skal gjennomføre den så skånsomt som mulig. Det er imidlertid ikke anledning til å klage på selve undersøkelsen, det kan derimot klages dersom det treffes vedtak om hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse som følge av undersøkelsen.

Helt uavhengig av hva grunnen måtte være for at dere som foreldrene har problemer, er barnevernet først og fremst pliktig til å yte hjelpetiltak i hjemmet, se også barnevernloven § 4-12. I barnevernssaker er det likevel viktig at foreldrene har juridisk bistand så tidlig som mulig i prosessen.

En omsorgsovertakelse er et særdeles alvorlig og inngripende tiltak, både overfor barnet det gjelder og foreldrene. Vedtak om omsorgsovertakelse skal derfor være den aller siste utveien for å oppnå barnets beste.

I de tilfellene det foretas en omsorgsovertakelse, flyttes barnet fra foreldrene og foreldrene fratas den daglige omsorgen for barnet. Utgangspunktet er utvilsomt at foreldrene selv skal sørge for sine barn, jfr. det biologiske prinsipp. Det skal derfor veldig mye til før barnevernet kan få medhold i fylkesnemnda eller i domstolen, der det foreligger krav om omsorgsovertakelse.

Barnets beste

Barnets beste er også i barnevernloven et grunnvilkår og kommer blant annet til uttrykk i barnevernloven § 4-1. Hva som er barnets beste er en kompleks og sammensatt vurdering, der mange momenter får betydning. Barnets beste må avgjøres ut fra et faglig skjønn i hver konkrete sak. Det skal imidlertid etter § 4-1 legges særlig vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt, samt kontinuitet i den daglige omsorgen.

Barnevernkonvensjonens artikkel 3 opplyser om at ”Alle tiltak for barn, skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det.”

Fylkesnemnda

Fylkesnemnda fatter vedtak etter barnevernloven og vedtakene dreier seg ofte om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn. Fylkesnemnda kan i de mest alvorlige tilfellene fatte vedtak om å overta omsorgen for barnet. Dette skjer i medhold av barnevernloven § 4-12, dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen barnet mottar, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter alder og utvikling. Likeledes skjer det i situasjoner der foreldrene ikke sørger for at et sykt eller hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring. I tillegg kan det skje dersom barnet mishandles eller utsettes for andre alvorlige overgrep i hjemmet. I tillegg kan det skje dersom det er en overveiende sannsynlighet for at barnets helse eller utvikling står i fare fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Omsorgsovertakelse er blant de mest inngripende vedtak som fylkesnemnda kan fatte.

Etter barnevernloven § 4-21 skal fylkesnemnda oppheve vedtak om omsorgsovertakelse, dersom foreldrene omsider kan gi forsvarlig omsorg. Unntaket er tilfellene der tilbakeføring vil føre til alvorlige problemer for barnet.

Fylkesnemndas vedtak kan overprøves av tingretten, etter reglene i tvistelovens kapittel 36. Det er kommunen som er part i saken og fristen for å reise søksmål er to måneder fra melding om vedtaket er mottatt.

Klage på NAV vedtak

Folketrygden har som formål å bidra med økonomisk sikkerhet i livssituasjoner hvor man ikke har mulighet selv. Stønaden fra folketrygden skal sikre inntekt og dekke utgifter for mennesker rammet av arbeidsuførhet, være seg sykdom eller skade og arbeidsløshet. NAV administrerer folketrygden og søknad på ytelser behandles av ditt lokale NAV-kontor.

For å ha rett på de ulike stønadene fra NAV, må man som hovedregel være bosatt i Norge, og øvrige vilkår for rettigheten må være oppfylt. Vilkårene varierer fra ytelse til ytelse og formålet med ytelsen. NAV har en veiledningsplikt når det gjelder hvilken ytelse som er den rette for deg, og hvilke vilkår som må oppfylles for å få rett på ytelsen. Den generelle veiledningsplikten innebærer at NAV plikter å veilede om rettigheter og saksbehandling. Du som fremsetter krav for NAV, har imidlertid også en opplysningsplikt overfor NAV.

Dersom du mottar et vedtak fra NAV som du er uenig i, eller et avslag på ytelsen du har søkt på, kan du klage på dette. Klagefristen fremgår av vedtaket. Klagen skal sendes til ditt lokale NAV-kontor, selv om NAV Klageinstans i de aller fleste saker fungerer som NAVs klageorgan. NAV-kontoret, som fattet det negative vedtaket, vurderer saken på nytt. Dersom NAV ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket, sendes avslaget videre til NAVs klageorgan. Dersom du får et avslag fra NAV Klageinstans også, kan det ankes til Trygderetten. Trygderetten er en særdomstol som i hovedsak behandler vedtak etter folketrygdloven. Barnejuristen bistår deg gjerne og kan bidra til å fremme dine interesser og behov, for å oppnå de ytelsene du har krav på fra folketrygden.

Arbeidsrett

Heldigvis skal det mye til for å kunne si opp ansatte her i Norge. Det er arbeidsgiver som må dokumentere at vilkårene for oppsigelse er oppfylt. Den må begrunnes med forhold ved den ansatte eller forhold ved virksomheten. Det avgjørende er imidlertid at arbeidsgiver opptrer saklig og overholder fristene.

Mange av oss vil i løpet av vår yrkeskarriere få behov for rådgivning i arbeidsrettslige spørsmål. Veldig ofte dreier det seg om arbeidstakere som mottar en oppsigelse eller blir avskjediget. Det skal imidlertid avholdes et forhandlingsmøte i forkant av en oppsigelse, hvor saken søkes løst i all minnelighet. Kontakt Barnejuristen dersom du ønsker bistand i møtet, eller dersom du ønsker hjelp til å bestride oppsigelsen eller vil fremsette krav om å bli stående i stillingen. I noen situasjoner kan du komme best ut av det, dersom du lar arbeidsgiver si deg opp, spesielt med tanke på ytelser fra NAV og tilfellene der konfliktene ikke anses løsbare.

 

Foredrag


Barnejuristen vil opplyse, forebygge og engasjere. Barnejuristen vil kjempe for barnas rett til en voldsfri oppvekst ved å dele sine tanker, ønsker og erfaringer. Kanskje kan jeg sette spor. Hvorfor?

Fordi jeg er juristen med en særegen interesse for barns rettigheter. Ikke minst deres rett til en voldsfri oppvekst. Jeg er Barnejuristen, for barnet i deg og barnet ditt. Jeg er i tillegg den samfunnsengasjerte borger, som ser at noe må gjøres og priser meg lykkelig fordi jeg kan. Jeg er mammaen, som ønsker det aller beste for barnet mitt, og alle de andre barna der ute. Jeg er barnet, som har fått lære mye om Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem – vold i nære relasjoner. Jeg er også kvinnen midt i livet, som ser muligheter fremfor begrensninger, men som likevel er meget klar over utfordringene. Jeg er barnejuristen, som ser det som min oppgave å belyse, forebygge og engasjere. Jeg har mye på hjertet. Faktisk har jeg så mye jeg ønsker å formidle, belyse og reflektere rundt, at jeg tilbyr deg å komme til din bedrift, din forening eller din stiftelse, for å snakke litt om det. Ta kontakt med Barnejuristen på mail eller telefon, for å skreddersy et opplegg for nettopp dere.

 

Fri rettshjelp


Fri rettshjelp er juridisk bistand som dekkes helt, eller delvis, av staten. Fri rettshjelp omfatter både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp utenfor rettergang. Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolene.

Du kan få fri rettshjelp som fornærmet, i familiesaker, noen typer klagesaker i forbindelse med NAV, oppsigelse ved arbeidsforhold og ved søknad om voldsoffererstatning. Dersom du er forsikret, kan forsikringen i mange tilfeller dekke utgifter til juridisk bistand. Det kan være verdt å undersøke. Utover det, er det inntekts- og formuesgrensen som legges til grunn i vurderingen om du har rett på fri rettshjelp. Kontakt Barnejuristen på mail eller på telefon for en uformell prat, så finner vi ut av om du har krav på fri rettshjelp.

Dersom du har krav fri rettshjelp skal du som hovedregel betale en egenandel. Det er imidlertid ingen egenandel i sakene som er uavhengig av inntekt og formue. Med en inntekt under kr 100 000 kroner betaler du heller ingen egenandel.

Normal timepris fra kr 970 eks mva. Prisen avhenger noe av sakens kompleksitet og om saken må føres for retten. Ring for nærmere informasjon hva din spesifikke sak angår.

Kontakt


Kontakt Hilde Charlotte Sjølett,  født. 05.08.1971

som driver Barnejuristen, autorisert av Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet til å yte juridisk bistand. Master i rettsvitenskap fra Uio. Spesialisert innen barnerett, trygderett, arbeidsrett og utlendingsrett. Bachelor i kommunikasjon. Engasjement i styrearbeid. Verv i akademikerne. Lang og omfattende erfaring fra NAV, samt arbeidsrettslige og barnerettslige problemstillinger. Barnejuristen har mye å bidra med, både faglig og mellommenneskelig. Møt forståelse og tålmodighet, nettopp i den situasjonen du befinner deg.

       922 91 662

       sjolett@barnejuristen.no