Uavhengig av hva grunnen måtte være, er et samlivsbrudd eller en skilsmisse en stor påkjenning. Det er mange avgjørelser som skal tas og det er mange løsninger som må etableres.
Ved samlivsbrudd er det ikke bare det økonomiske man må ta stilling til. Hva skjer med barna? Hvor skal de bo? Hva slags samværsordning skal barna ha med den omsorgspersonen barna ikke bor fast hos? Og sist, men ikke minst, hva skjer med foreldreansvaret? I de tilfellene det ikke foreligger enighet rundt hvor barna skal bo, og hvor mye tid de skal tilbringe med den av foreldrene de ikke skal bo sammen med, kontakt gjerne Barnejuristen for bistand. Normalt sett reguleres disse spørsmålene i en avtale som ofte kommer i stand gjennom mekling. Begrep det er viktig å stifte bekjentskap med, er blant annet foreldreansvar, samvær og fast bosted. Barnejuristen hjelper deg med å finne løsninger til barnets beste.
Foreldreansvar
Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Foreldrene skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Foreldreansvaret er i barneloven definert som ansvaret foreldrene har til å vise omsorg og omtanke for barnet etter barneloven § 30. Dersom foreldrene bor sammen, er det automatisk felles foreldreansvar for felles barn jfr. barneloven § 35. Dette gjelder imidlertid barna som er født etter 1. Januar 2006. Før denne datoen fikk mor automatisk foreldreansvaret alene. Foreldreansvaret består av to elementer – omsorgsplikten og bestemmelsesplikten. Foreldreansvaret gir foreldrene rettigheter som skal utøves med barnas beste for øyet. Dersom foreldre med felles foreldreansvar flytter fra hverandre, fortsetter de å ha felles foreldreansvar, om de ikke avtaler noe annet.
Daglig omsorg
Den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet er også den som har barnet boende hos deg. Har derimot barnet fast bosted hos begge foreldrene, har begge daglig omsorg. Det vanlige er imidlertid at barnet har fast bosted hos en av foreldrene. Denne kan da ta de fleste avgjørelser på vegne av barnet i det daglige, og avgjør blant annet om barnet skal gå i barnehage og hvor i landet barnet skal bo. I større avgjørelser har foreldrene normalt sett beslutningsmyndigheten sammen i kraft av et felles foreldreansvar. Foreldrene må etter dette enes om flytting til utland, valg av type skole, religion, navn og utstedelse av pass.
Samvær
Under normale omstendigheter vil det i de aller fleste tilfeller være til barnets beste å ha kontakt med begge sine biologiske foreldre. Dette hensynet kommer til uttrykk i barnelovens §42 og 43, som gir barnet og den forelderen som ikke bor fast sammen med barnet en gjensidig rett til samvær. Foreldre har alltid anledning til å avtale omfanget av samværet, og hvordan samværet skal gjennomføres. Etter loven skal man særlig ta hensyn til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden og barnets beste for øvrig. Forutsigbarhet og kontinuitet i samværsordningen er viktig for barnet og sikres gjennom en fast samværsavtale. Foreldrene plikter sammen å følge avtalen lojalt og til barnets beste.
Barnets selvbestemmelsesrett
I prosessen med å finne løsning til barnets beste, er det også viktig å lytte til barnet. Etter barneloven § 31 skal barn bli hørt i avgjørelser som gjelder deres personlige forhold, som for eksempel hvem de skal bo fast hos. I avveiningen om hvor stor betydning barnets mening skal ha, må det tas hensyn til barnets alder, modenhetsnivå og forståelse av situasjonen. Fra barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Barnets beste
Hensynet om barnets beste fremstår i lovverket som et overordnet prinsipp, og samsvarer med FN-konvensjonen om barnets rettigheter.
Hva som er barnets beste er en kompleks og sammensatt vurdering der mange momenter får betydning. Barnets beste må avgjøres ut fra et faglig skjønn i hver sak. De viktigste og mest sentrale momenter som domstolene vektlegger og som går igjen i flere avgjørelser, er blant annet risikoen ved miljøskifte, ønsket om å gi barnet mest mulig samlet foreldrekontakt, barnets egne uttalelser jfr. barneloven § 31 og ønsket om å beholde søsken samlet.
← Se alle fagområder