Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De skal bidra til at barn og unge lever i trygge oppvekstvilkår.
Omsorg for og oppdragelsen av barna er i første rekke foreldrenes ansvar og fra et foreldreperspektiv kan det av og til være vanskelig å se hva som er til barnets beste. Uavhengig av hva grunnen måtte være kan foreldre få behov for hjelp, i kortere eller lengre perioder. I slike situasjoner kan barnevernet bistå familier slik at barna sikres gode levekår og utviklingsmuligheter.
Dersom barnevernet har rimelig grunn til å regne med at det foreligger grunnlag for å iverksette tiltak etter barnevernloven, er barnevernet pliktige til å sette i gang en undersøkelse. Dette vil typisk være et resultat etter en bekymringsmelding. I en slik situasjon vil barnevernstjenesten kunne komme hjem til familien for å vurdere omsorgsevnen. En slik undersøkelse kan utvilsomt virke krenkende på foreldrene den rettes mot, men den skal ivareta barnas beste. Barneverntjenesten plikter å ikke spre informasjon om undersøkelsen, og skal gjennomføre den så skånsomt som mulig. Det er ingen anledning til å klage på selve undersøkelsen, det kan derimot klages dersom det treffes vedtak om hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse som følge av undersøkelsen.
Helt uavhengig av hva grunnen måtte være for at dere som foreldrene har problemer, er barnevernet først og fremst pliktig til å yte hjelpetiltak i hjemmet, se også barnevernloven § 4-12 annet ledd. I barnevernssaker er det likevel viktig at foreldrene har juridisk bistand så tidlig som mulig i prosessen.
En omsorgsovertakelse er et særdeles alvorlig og inngripende tiltak, både overfor barnet det gjelder og foreldrene. Vedtak om omsorgsovertakelse skal derfor være den aller siste utveien for å oppnå barnets beste.
I de tilfellene det foretas en omsorgsovertakelse, flyttes barnet fra foreldrene og foreldrene fratas den daglige omsorgen for barnet. Utgangspunktet er utvilsomt at foreldrene selv skal sørge for sine barn, jfr. det biologiske prinsipp. Det skal derfor veldig mye til før barnevernet kan få medhold i fylkesnemnda eller i domstolen, der det foreligger krav om omsorgsovertakelse
Barnets beste
Barnets beste er også i barnevernloven et grunnvilkår og kommer blant annet til uttrykk i barnevernloven § 4-1. Hva som er barnets beste er en kompleks og sammensatt vurdering, der mange momenter får betydning. Barnets beste må avgjøres ut fra et faglig skjønn i hver konkrete sak. Det skal imidlertid etter § 4-1 legges særlig vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt, samt kontinuitet i den daglige omsorgen.
Barnevernkonvensjonens artikkel 3 opplyser om at ”Alle tiltak for barn, skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det.”
Fylkesnemnda
Fylkesnemnda fatter vedtak etter barnevernloven og vedtakene dreier seg ofte om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn. Fylkesnemnda kan i de mest alvorlige tilfellene fatte vedtak om å overta omsorgen for barnet. Dette skjer i medhold av barnevernloven § 4-12, dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen barnet mottar, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter alder og utvikling. Likeledes skjer det i situasjoner der foreldrene ikke sørger for at et sykt eller hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring. I tillegg kan det skje dersom barnet mishandles eller utsettes for andre alvorlige overgrep i hjemmet. I tillegg kan det skje dersom det er en overveiende sannsynlighet for at barnets helse eller utvikling står i fare fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Omsorgsovertakelse er blant de mest inngripende vedtak som fylkesnemnda kan fatte.
Etter barnevernloven § 4-21 skal fylkesnemnda oppheve vedtak om omsorgsovertakelse, dersom foreldrene omsider kan gi forsvarlig omsorg. Unntaket er tilfellene der tilbakeføring vil føre til alvorlige problemer for barnet.
Fylkesnemndas vedtak kan overprøves av tingretten, etter reglene i tvistelovens kapittel 36. Det er kommunen som er part i saken og fristen for å reise søksmål er to måneder fra melding om vedtaket er mottatt.
← Se alle fagområder